Nick: Villbring
Navn: Astrid
Historien bak nicket mitt: Jeg er veldig glad i villbringebær og når jeg lette etter navn så ville jeg gjerne ha noe som beskrev meg også. En god plante som gir bær, men som ikke er dressert til et liv i hagen.
Første cachefunn: 
TH #2 Engerfjellet (16.07.2010)
Minne fra ditt første cachefunn: Jeg ble introdusert til en erfart forståelse av fenomenet bushing den dagen. Dagen etter var det event og da lærte jeg ordet.
Jeg lærte å cache av: Å tja. Jeg hørte om det via radio og ble nysgjerrig. Syntes det var en fin aktivitet for familien og forsøkte å lære via nett. Jeg surra mye i starten fordi jeg er ordblind, byjente og ikke vant til verken kart eller kompass. GPS var helt fremmed og det var jo også egentlig internett. Jeg kan ikke så mye nå heller, jeg har ikke brukt tid på å skjønne hvordan jeg laster cacher over på gps. Jeg er nok mest interessert og engasjert i fenomenet geocaching og det mangfold av gratis aktivitet man kan bidra til og være med på.
Dedikert GPS eller smart telefon: GPS
Hvorfor, i tre ord: Batterikapasiteten
Den første cachen jeg la ut: Sigurd Hoel Barndomshjem Ble lag ut med hjelp fra BigJEd, som avslutning på eventet i Nord-Odal 17 Juli 2010.
Beste landet å cache i er: Her har jeg for liten erfaring til å uttale meg om det. Jeg er ikke noe glad i det å reise rundt i den ytre verden. De store indre og lokale landskaper interesserer meg mer. Til tross for det så reiser jeg en del til Polen. Da har geocaching gitt meg nye muligheter. Syd i Polen er det et fantastisk nettverk av skogs stier. Uten geocaching som hobby så hadde jeg ikke kommet meg til mange fine steder. Om det er bedre i det ene landet enn det andre er ikke noe jeg tenker på.
Fordi: —
Et event jeg aldri kommer til å glemme: 
Bare et sosialt stunt Ja, det var bare et sosialt stunt. Første eventet mitt, det arrangerte jeg selv…før jeg fant noen cache i det hele tatt. Jeg hadde et annet nick på det eventet, kalte meg TantAs, siden jeg er tante Astrid. Men det nicket ligger ubrukt.
Geocaching for meg er: På lik linje med Wikipedia så har Geocaching vokst fra noen få personers idealistisks initiativ til et enormt globalt fenomen bygget på frivillighet og ikke kostnad for brukeren. Det er den fantastiske solidaritet og individuell initiativ og engasjement som har skapt en så grenseløs fin hobby til hele kloden. Det at aktiviteten ikke koster noe er essensielt for meg, det gir engasjement og kunnskap og alle kan være med. Skulle ønske det gikk å donere like enkelt til Geocaching som til Wikipedia. Jeg er av og til premium medlem, ser ingen fordeler ved det for mitt behov, jeg velger gjerne bort premium cacher. Det er så mange andre jeg kan finne…
Mystery cacher er: —
Earth cacher er: —
Multi cacher er: —
Mitt cachemotto: Med tanke på det jeg skrev over så kunne jeg tenke meg å si «det beste i livet kan ikke kjøpes», dvs frisk luft, funksjonell helse, turgåing, vennskap, kjærlighet, biblioteket, wikipedia og geocaching,
Mitt personlige motto kan i grunn passe godt til geocaching «livet blir til mens man virrer rundt i tåka». I geocaching så har man jo noen koordinater og så lenge GPS har batteri så er det jo håp om å finne tilbake om ikke annet…
Mitt beste cachetips er: Finn din egen måte å hygge deg med hobbyen på.
