Nick: Viking_Princess
Navn: Ragnhild Solheim
Historien bak nicket mitt: Jeg begynte egentlig med en annen konto, og nicket var Troll Team. Jeg visste ikke at det gikk an å forandre navn på kontoen, så når jeg fikk cachelysten tilbake etter bruddet (og ny kjæreste) laget jeg en egen konto for oss. Det ble en mix av våre fornavn, og vi endte opp som Team FreRa.
Første cachefunn: 
AAN DE RAND VAN DOORN Funnet 18 mars 2007 med min første konto, og senere funnet en gang til den 9 Oktober 2010 med denne kontoen 😉
Minne fra ditt første cachefunn: Det var etter et kurs som ble holdt av JaTi, et team vi senere har funnet ut er ganske drevne cachere i Nederland. Kurset varte en halv dag, hvor vi startet med å lære å bruke en veldig enkel Etrex GPS. Dette var i 2007 og vi hadde ikke smart telefoner, så det var jo nesten et must å ha en GPS.
Allerede når vi kom hjem så vi etter en passende GPS for oss, det var dyrt husker jeg, men vi ville heller ikke kjøpe den aller billigste (Etrex) så valget falt på den fantastiske Etrex Legend, det var til og med mulighet for å legge inn små biter av kart på den! Den gule Etrex’en hadde bare en pil man gikk etter, og hvor mange meter som var igjen til målet. Den vi bestemte oss for kunne ha kart, fancy! Hele €350 betalte vi for den.
Det tok vel ei uke før den dukket opp i posten, men når den først kom, var det rett ut og cache. Vi hadde lært om multicacher på kurset, og det var en multicache vi faktisk startet med!
Jeg lærte å cache av: Jeg leste om caching hos to bloggere jeg leste fast hos, Lexidh og Huldra. Og når vi fant en notis i lokalavisa om et kurs meldte vi oss på. JaTi lærte oss på kurset.
Dedikert GPS eller smart telefon: GPS
Hvorfor, i tre ord: Nøyaktighet, batterikapasitet og PQ
Den første cachen jeg la ut: 
Kongsvinger Gjestegård (22.07.09) Jeg hadde hatt lyst til å legge ut en egen cache lenge, men i Nederland er det mye strengere når det gjelder naturen en i Norge. Da jeg var hjemme på ferie dette året, bestemte jeg meg for å legge ut min første her, siden mamma jobba her da. Jeg ordna siden på både norsk, engelsk og nederlandsk, leste igjennom teksten hundrevis av ganger for å sjekke at alt var i orden, sjekket koordinater flere ganger og satt seriøst med hjertet i halsen når jeg trykket på «send» knappen!
Makuta Teridax godkjente den etter å ha spurt om hvordan jeg hadde planer om å vedlikeholde den, siden mine hjemmekoordinater da var i Nederland 😉 Dette var allerede avtalt, og min gode veninne Shira, skulle få passe på den, og da var det greit. Ikke lenge etterpå var den godkjent og ute!
Første loggen var magisk, og det «kicket» av å se hvem som logger først, og hva de skriver om cachen min, den følelsen elsker jeg enda! Jeg tror kanskje det er en av mine største gleder med å legge ut, det å få den første loggen og reaksjonen. Få tilbakemeldingen på koordinatene, lese finnergleden til andre cachere, og senere lese logger om fine turer og takknemligheten for at man har lagt ut cacher for dem.
Beste landet å cache i er: Norge
Fordi: Fineste naturen i verden 😉 Ikke bare naturen, men mange cacher har god kvalitet. Selv om jeg liker godt å cache i Nederland fordi det blir laget veldig gode multi cacher der, så må jeg nok si Norge. Andre land har jeg bare tatt på ferie, og da finner man som regel de raske cachene langs veien. USA har også vært et veeeeldig fint land å cache i.
Et event jeg aldri kommer til å glemme: Det er veldig vanskelig å velge, da alle er forskjellige og jeg har vært med på mange fine eventer! 
Meet and greet with the Norwegians on tour Må nevnes, vi var i Seattle, USA, for å være med på det siste Block Party og Avigerus og kona holdt dette eventet under Aurora bridge i Fremont, ved det store trollet som er laget under brua. Det passet perfekt å holde et meet the Norwegians event akuratt her! Det kom mange folk, og vi fikk snakket med så mange fine cachere.
Det ble servert lefser med brunost og Avigerus og E-Lie hadde på seg bunad (og må ha svetta noe forferdelig, for det var VARMT) men de var liksom detaljene som måtte til! Det ble delt ut norske flagg, som senere faktisk ble funnet igjen på flere steder rundt HQ noen dager senere, pluss at flere hadde festet dem til cachesekken! Norske flagg i hele Fremont! En kilde kunne fortelle meg at da revieuwerene hadde et møte dagen før selve Block Party (alle revieuwere samlet seg fra mange forskjellige land denne uka) ble det diskret lagt på servietter prydet med det norske flagg på alle plassene rundt bordet 😛
Jeg fikk forresten øye på en lang stokk på dette eventet som mange snakket om, var borte ved og tok bilder av, snappet opp «grandfathered» og «moving cache» og skjønte fort at dette var en veldig gammel, og unik cache som ikke lenger kan lages! Så jeg fikk logget denne. Brogan`s Caching Karma Stick En vandrende cache (den blir gitt fra cacher til cacher og fungerer som en tradisjonell cache du kan logge) som har vært i spillet siden Juli 2002.
Geocaching for meg er: Spenningen ved å lete og finne en «skatt», oppdagelsen av fantasien til alle andre cachere ved å finne utleggene deres. Den nydelige naturen jeg ser og går i på vei til cachen, eller de spesielle og kule stedene/tingene jeg får se ved å være Geocacher. Hyggelige eventer, koselige samtaler, nye bekjentskaper, gode vennskaper, felleskapet man føler. Å være del av en super gjeng plastikkbeholder søgere 😉
Mystery cacher er: Noe jeg som regel hopper galant over, og gubben tar seg av! Jeg er IKKE en mystery solver, noen har jeg brydd meg med, og av de har de aller fleste blitt kastet fresende inn i et hjørne, og noen få har jeg klart å løse 😀 Mannen og jeg deler de oppgavene godt, han løser og jeg er med og leter etter boksen.
Earth cacher er: Det er ingen favoritt, men det er noe jeg liker å gjøre i tillegg til andre cacher. Det er som regel spennende når man er på stedet og ser og lærer, men da må oppgaven være grei å forstå, mange er utrolig vanskelige. Man må ihvertfall ikke ha det travelt når man skal ta en earth cache!
Multi cacher er: Er det en bra laget multi med fine, hjemmelagede steg, ikke altfor langt mellom stegene og gjerne med tema, da er jeg solgt. De med bare to steg og «tell mutterene i benken» er kjedelige. Men er det er historie bak, kult gjemte steg og kanskje til og med noen steg hvor man må pussle litt for å finne neste, det er de beste!
Mitt cachemotto: Har jeg egentlig ikke, men: Gjør det som fyller DEG med glede!
Mitt beste cachetips er: Legg vekk GPS/Telefon når du har igjen noen meter til cachen, ta først en overblikk og tenk over hvor DU ville gjemt den og HUSK PENN!!! 😉