Etter å ha snakket ganske mye om geocaching på jobb begynte jentene å bli mer og mer nysgjerrige på hobbyen min. Må innrømme at jeg strir ganske mye om caching iblandt, så enten blir folk lei eller veldig interessert. Jeg forklarte jo om hva jeg dreiv med og hvordan man gjør det, fortalte om turer vi hadde tatt i helgene og sist sommer. Dem fikk også med seg min «fanatisme» når det gjaldt å ta en cache på hver tomme dag i kalenderen. Ristet på hodet og sa jeg var gal når jeg (etter å ha jobbet overtid til 19:00) satte meg i bilen for å kjøre en time en vei, finne EN cache og kjøre en time hjem igjen, bare for ett tall i en kalender på en nettside!
Men sjøl etter dette, var de fortsatt nysgjerrige, og fortsatte å snakke om caching, og spørre og ville vite mer, dem syntes det hørtes spennende ut! Så jeg bestemte meg for å arrangere ett lite kurs, og spurte hvem som ville være med. Det var ingen nøling, bare fler spørsmål, så når det så ut til å bli varmere i været og nesten all snøen hadde smelta, bestemte vi oss for å møtes for å ta en ny runde på Kongsvinger.
Første forsøket ble satt til 22 Mars, det hadde vært finvær hele uka, snøen var borte og det var godt i været, jentene gledet seg til å ta med barna, niste og til å gå en runde i skogen og lete etter cacher. Da er det jo typisk at det denne søndagen begynte å snø, det var reine snøstormen! Det er klart det hadde gått an, men å lære å cache i sur vindt med vekslende snø og sludd, det tror jeg ikke hadde blitt en bra første opplevelse, så det ble utsatt på ubestemt tid.
Jannie hadde allerede tjuvstartet litt, lastet ned c:geo og fått litt små instrukser av meg om hvordan hun skulle bruke den, og kom på jobb en dag og kunne fortelle at hun hadde gått en tur dagen før, og de hadde funnet deres første cache! Eva har vært på cachetur før, sammen med ei venninne for mange år siden, så hun visste litt om hvordan dette fungerte, men ville lære mer. Hilde hadde også erfaring med caching, hatt en egen konto en stund og til og med en GPS, men var ikke helt sikker på den og ville gjerne ha noen tips for bruk av den. Så det var en gjeng med forskjellige bakgrunner og erfaringer som tok fatt på turen.
Søndag 12 April ble dagen, og jeg valgte en runde jeg selv nettopp hadde lagt ut rundt Bæreia, ett populært turområde her på Kongsvinger. Turen ble valgt fordi jeg visste hva dem kunne vente seg, jeg var kjent der og fordi det er variasjon i bokser og måten jeg har gjemt dem på. Vi starta klokka 11, med 5 voksne og 4 barn, en stor gjeng altså! Det ble en kort intro i bruk av app på mobil, og vi hadde med to Dakota 20 GPS’r som de to eldste barna fikk låne. Det tok ikke lang tid før de skjønte bruken og selv kunne finne de neste cachene, se på informasjonen og logge som funnet.
Vi gikk totalt ca 8km, brukte 4 timer på turen, hadde en pause hvor vi grilla pølser og kosa oss i forferdelig sur vind, og opplevde alle årstidene på de få timene vi var ute. Begynte med sol, så kom det en skikkelig stormvind, vi fikk regn, sludd og til slutt hagl (!) før vi endelig fant bilen igjen.
Men jeg tør å si det ble en suksess, de to eldste barna gikk og ledet troppen hele veien, med hver sin Garmin i hånda. De var allerede ivrig på leting når vi andre dukket opp, og flere ganger hadde dem til og med funnet cachen før vi i det hele tatt fikk sjansen… Jeg er imponert over hvor langt de gikk, uten å bli slitne, de var på jakt! Da Eva sin iphone døde etter en time i felten ble hun og datteren raskt enige om at GPS var en artig ting å ha… Etter å ha spurt hva de syntes om cachene så svarer barna selvfølgelig at de største boksene var de mest interessante, og det ble mye prat om bytting.
Alle sammen syntes den falske stenen var finest av de cachene som var funnet denne dagen. Det artigste her var at barna spurte om hjelp når vi kom frem, og hint, men jeg ville la dem lete selv. Så da eldste gutten løftet opp en sten, titta på den og la den tilbake, fikk jeg ett blikk fra Jannie, hun hadde sett det, store øyne, er det den??? Guttungen ba om fler hint, og da måtte jeg bare be han tenke godt igjennom hva han nettopp hadde gjort. Han stod og tenkte litt, gikk tilbake, løfta på steinen, og så denne gangen under den, og der stod det skrevet: Geocaching! Stor stas!
Blikkene og utropene når de så hvordan man kan gjemme en geocache på en slik måte, var veldig morro å se!
Så nå håper jeg at jeg har klart å inspirere noen nye cachere til å gå ut og finne flere alene! Det var i hvert fall veldig moro for meg å se hvordan de leter etter cacher uten å vite hva man leter etter. Det er jo så utrolig artig å drive med Geocaching, og det å dele denne opplevelsen med noen som vet såpass lite, er morsomt. Ta med deg naboen som sitter mye alene, kollegaen din som ikke har peiling på hva du snakker om hele tiden eller vennen din som synes dette høres merkelig ut. Jeg tror de aller fleste vil like det, og har man noen som kan gi en god start, så tror jeg man har gitt ett annet menneske en ny hobby og en stor glede!
Takk for turen og lykke til videre polly_ester, Team Olsen-Bergersen og rooeva!
