Hva er viktig for deg når du cacher? Jeg satt og tenkte på dette og ville egentlig skrive noen ord til en artikkel her på GPS sine nettsider. For noen er det utrolig viktig med statistikk, mens andre bryr seg midt på ryggen av sånt. Noen liker å jage etter FTF mens andre koser seg med å finne kanskje ti cacher i året, thats it. Hva er egentlig de forskjellige målene til folk, hva ligger bak det de streber etter og hva står det for?
Man hører ofte om FTF jakter, folk får mailer på telefonen midt på natta, spretter ut av den gode, varme senga og rett ut i bilen for å være først til å finne en plastikk boks midt på svarte natta. Hva er det som er så gøy med det? De vil vel svare at det er spenningen, adrenalinet som bruser når man fortsatt ikke vet om det er noen andre som har vært der først. Det er litt æren av å være først ute, den første til å finne gjemmestedet, første til å se boksen etter at CO har lagt den ut, den første til å skrible ned et nick i loggboka. Konkurranse instinktet.
Noen samler på månedlige FTF’s, det vil si å finne minst en FTF hver kalendermåned, og teller da hvor mange måneder i strekk de har klart dette. Og er det mange i området som er med på dette, da blir det selvfølgelig enda mer spennende, men også mer vanskelig å klare å være først.
Selv er jeg ingen aktiv FTF jeger, jeg har vært med på noen jakter, men det har egentlig vært mer flaks, enn planlagt. Hvis jeg er våken, har fri, været er greit, jeg eventuelt allerede er ute og cacher (i nærheten) så kan det være moro å prøve. Jeg synes selvfølgelig det er artig når vi sitter i bilen og lurer på om vi kommer først, jeg kjenner hjertet slår LITT fortere og mens jeg sitter og oppdaterer cachesiden på C:geo for å se om første logg har kommet inn kjenner jeg at blodet bruser…
De få gangene vi har klart å komme til en ny cache i tide, og vi går rundt og leter, da ser jeg først etter tegn på om andre har vært der, er det spor i snøen, bilspor i gjørma, står det biler parkert i nærheten som kanskje tilhører cachere?
Man begynner å gå fort mot målet, på slutten løper man nesten, ikke for at det hjelper stort, har det vært noen før deg så er man jo for sent ute alikevel, men man har på følelsen at noen puster en i nakken hele tiden, som om en annen cacher skal komme med et digert feit glis om kjeften, hilse med GPSn og spurte forbi en stakkars utrent jævel på jakt etter den ene FTF sjansen en har i året…
Bilder fra Savalen 2015 i hodet, der det er FTF race midt på natta, cacheslipp klokka 24:00 og alle står og tripper, folk jogger nesten over hverandre (leende, ikke albuer i ansiktene på andre, så vidt jeg har sett i hvert fall) og det er full sprint på de mest ivrige og veltrente av oss. (Med oss mener jeg ikke meg selv!)
De mer bedagelige og de som veit dem ikke har en sjanse i havet skulle dem ha prøvd å løpe om kapp holder seg som regel bak og prøver å ikke bli fristet til å prøve en gang. (Meg!)
Det er som regel CO-FTF, det betyr at alle som er med på eventet, eller alle som logger funn den dagen cachen slippes, får lov til å logge FTF. Synes dette er en grei ordning, man slipper spurten, og alle som synes det er viktig, eller moro med FTF, får en FTF. Hvis man tenker på at det er mange barn som også er med på dette, så er det jo fint for dem også. For min egen del spiller det ingen rolle.
FTF er moro når jeg virkelig finner den som førstemann, DA synes jeg det er stas å skrive *FTF* i loggen og skryte litt av min bragd, men for meg trenger jeg ikke logge mølje FTF, det gir meg ingenting, det er ikke en bragd for meg, artig å logge sammen, men jeg synes ikke det er en FTF.
En FTF for meg, er nettopp det, første til å finne den og logge navnet sitt i boka, ikke alle 251 personene som fant og logget cachen den dagen.
Men tilbake til det å lete etter den boksen da, være først på stedet, det har fortsatt ikke kommet en annen cacher joggende forbi, det er fortsatt en sjanse for at loggen er uskrevet og man kommer fram til nullpunktet. Noen er lette å finne, man ser fuglehuset med en gang og bam, ferdig. Andre ganger er det ikke riktig så lett og minuttene går, hver gang man synes å høre noen komme, titter man opp, nei, fortsatt alene…
Jeg må innrømme at jeg blir fort utålmodig, jeg er ikke en tålmodig sjel, og når det for en gangs skyld er sjanse for en FTF og jeg er der, uvitende om jeg faktisk er først, da blir jeg utålmodig, jeg vil finne den, NÅ!!!
Er jeg heldig finner jeg den før mannen, men dessverre er han roligere og mer organisert i sin leting enn meg, så når han plystrer sin sedvanlige «A-Team» låt, da veit jeg at cachen er funnet…SØREN! Jeg ville finne den! (Sjøl om jeg egentlig hadde håpet han skulle finne den i flere minutter allerede, fordi jeg er så nysgjerrig på om vi faktisk er først!)
Han er snill….lar meg åpne den, han vet hvor lite behersket hans kone er, da er det lettere å bare gi meg boksen, og bare stå og se på mens hans kjære nesten ødelegger cachen i sin iver på å åpne den.
Finne loggboka, åpne loggboka, fremsiden….tom…men vent, noen skriver bakerst. Enten fordi de ved en feiltagelse har trodd det var fremst i boka, eller bare for å erte de som kom på andreplass. Ser bak i boka…nope, ikke noe der heller! JUBEL! Vi er først, vi fant den først! Woho!!
Det ER en litt kul følelse det altså, jeg kjenner på jubelen, egentlig ganske teit, juble over at man tilfeldigvis var i nærheten når en cache kom online og var først til å finne og åpne den. Men kult, absolutt, er nok adrenalinet som fortsatt gjør seg gjeldene, og hvorfor ikke. Litt spenning i en ellers så vanlig hverdag når man er i voksen alder, er ikke å forakte. Jeg kan godt forstå hvorfor folk oppsøker dette oftere!
Mannen sier jeg kan få lov til å skrive meg in som #1, mitt navn først. Men da senker jeg skuldrene, det blir feil, det var han som fant den, det er han som egentlig er FTF! Så jeg gir han boka og ber han skrive seg inn. Rushet ved å være først har begynt å roe seg litt ned, jeg skriver meg inn som STF og vi legger cachen tilbake på plass. Smiler til hverandre. De som prøver FTF her etter oss vil bli skuffa!
Vi logger nesten aldri på telefon, jeg er gammaldags slik, liker best å logge når jeg sitter ved PC, i ro og mak, hvor jeg kan skrive en god logg og legge ved bilder jeg har tatt. Så beklager til de som kommer etter oss, refresher C:geo og fortsatt ikke ser noen ny logg og tror de fortsatt har en sjanse…