Den berømte cachesekken

Det er veldig forskjellig hva folk har i denne cachesekken sin, ikke alle har en heller, men etter flere turer i skauen hvor man savner ditten og datten, pleier man å lage seg en cachesekk. Det er rett og slett dårlige erfaringer som lager en cachesekk, en sekk som enten ligger i bilen hele tiden, eller står i gangen, umulig å glemme, lett å ta tak i på vei ut døra. Vi kjøpte en kjempefin nomad sekk, og den er jeg veldig fornøyd med. Seler over bryst og mage og den rommer mye.

Man skader seg ofte på cacheturer, ikke alle vil innrømme det kanskje, men en eller annen skade, stor eller liten, kommer man borti uansett. Så et lite førstehjelpskrin ligger alltid på bunnen av vår sekk. Etter at Henk skalla hodet i en veldig spiss kant i leting etter en cache, og blødde som en gris, fant jeg ut at vi trengte plaster. Jeg har også klart å få en torne under neglen da jeg lette etter en cache på Vekterveien, den var lei, og vond, og jeg hadde jo ikke med meg pinsett, så den satt der en stund og forsuret resten av cacheturen. Pinsett er nå også med hver gang.

Pinsetten har selvfølgelig også et annet bruksområde, de fordømte små nanoene, med loggruller som er stappa nedi, eller enda værre, de nanoene som er enda mindre…uten pinsett står man halve kvelden og piller og piller og banner og sverter, da er det greit å ha pinsetten i nærheten 😉

Pinsetten er også grei å ha når mannen klarer å døtte den stakkars loggen aaaaaltfor langt inn i magen til et piggsvin (plastikk piggsvin vel og merke) og man må nærmest operere den ut. Uten pinsetten hadde vi aldri klart å redde det stakkars dyret fra den sanne logg-død 😉

Vi koser oss når vi er på langtur og tar ofte med oss mat og drikke. Men skal man spise ei brødskive eller to, da er det kjekt å ha antibac eller en annen form for våtservietter, for man roter ganske mye i unevnelige ting når man er på leting etter disse cacheboksene. Kjekt å kunne vaske seg litt før man stapper den brødskiva i munnen!

Vi har også lagt til forskjellige ting i førstehjelpskrinet som vi enda ikke har hatt brukt for, for man vet jo aldri…kleenex, håndkrem, leppomade, bind, flått-tang, myggservietter/spray, kompresser, tape…

Våte føtter kan sette en veldig demper på turen, det har vi erfart. Så et par med tørre sokker ligger også alltid i sekken, om vinteren har jeg også et ekstra par med votter liggende, man liker ikke å være blaut! Det kan hjelpe utrolig på humøret etter flere timer i skogen å kunne sette seg i en bil, ta av seg sko og bløte sokker og skifte til rene og tørre sokker med en gang.

Penner, en erfaren cacher har ALLTID med seg penner! Men, en er ikke nok, plutselig mister man en, den neste fungerer ikke, man legger igjen en i cachen man besøkte, det er mange grunner til å ha med seg et lass med penner. Men den viktigste grunnen er, at loggen er ikke godkjent uten signaturen din! Har hørt historier om folk som har gått langt og lengre enn langt, funnet cachen, men glemt pennen… De har skrevet med blod, kull, blåbær til og med! Og det er greit nok det, men jeg foretrekker penn 😉 Så jeg har fire penner i sekken (telte nå nettopp) i tillegg til de jeg har i veska, jakka, bukselommen, hengende i tråden på hettegenseren min osv…

Det er plass til en vannflaske på hver side av sekken, og uansett om du skal på en liten tur eller ikke, vann er alltid kjekt å ha med seg. Hvor ofte har man ikke tatt «bare en til» selv om det ikke var planen og man befinner seg mange fler kilometer inn i skogen enn det som først var planlagt. Da er det kjekt å ha drikkevann. Det er også muligheter for å komme borti cacher hvor man må fylle vann i, for å i det hele tatt kunne få tak i loggen, da er den flaska kjekk å ha da! Vann = Viktig!

Et lite lager med nødmat når blodsukkeret har sunket til kritiske nivåer er ikke å fnyse av. En pose med nøtter, en muslibar, en sjokolade, det er ikke mye ekstra vekt, og man vet som sagt aldri når man kan få brukt for det. Ikke alle cacher har en bensinstasjon like ved.

Jeg har dessuten fått for vane å alltid ha med meg ekstra loggbøker (papir jeg printer ut selv), små lynlås poser og silica gel poser (min mann kan ta med seg haugevis av disse fra jobben). Det er ikke bare for meg selv og CO, men også for neste cacher som kommer dit. Har funnet nok cacher hvor loggen er kliss klass, ikke alltid på grunn av dårlig stell, men flere ganger fordi CO har vært uheldig. Noen har klart å ødelegge lokket, glemt å sette den på ordentlig slik at den har begynt å ta inn vann/fukt, det har regnet når forrige cacher var der og dråpene som klarte å snike seg inn i cachen har gjort loggen fuktig osv.

Da kan det vært fint for både meg selv og neste cacher, å ha en ny og tørr logg å skrive på i en lynlås pose, til CO har tid til å ordne cachen sin. 🙂 Og CO har litt bedre tid på seg til å fikse ny logg. Jeg synes selv det er kjempefint når en cacher hjelper meg med cachen min, ikke alle skriver en NM eller sier ifra om bløte logger eller ødelagte cacher, da er det vanskelig for en CO å holde alt ved like. Så lenge den originale loggen ikke blir kastet, er jeg veldig glad for hjelp. Dessuten koster det meg nesten ingenting å legge igjen den selvlagde loggen, og lynlås posen.

BATTERIER! Seriøst, utrolig viktig ting. Vi lærte dette mens vi tok en multi i Nederland en gang, i et område med mye sand. Det var veldig slitsomt å gå i, alt gikk jo bra frem til cachen, og mye av veien tilbake til bilen, men plutselig døde GPS’n… Vi trodde det skulle gå greit å finne tilbake, men det er utrolig hvor likt alt er når man ikke har kjente ting å gå etter. Vi virra veldig mye den gangen og sola var på vei ned, jeg kjente panikken komme på slutten der, ikke kult!!

Batteriene blir ikke liggende i sekken da, de må jo lades iblandt, men det går nesten automatisk at jeg hiver en pakke batterier oppi sekken før vi drar. For de som bruker mobil telefon er batterypack nesten et must, da de fleste telefoner sjeldent holder ut en hel dag. Det kan dessuten være kjekt å kunne ringe, skulle noe skje i skogen…

Bytteting er også noe jeg pleier å ha med meg, jeg elsker å åpne boksene og se om det er noe spennende oppi, har ikke latt barnet i meg vokse opp og gleden er stor hvis jeg finner noe jeg liker og kan bytte. Dessuten synes jeg de cachene som er store nok, burde ha bytteting, det er artigere å åpne dem, også for voksne, men barna blir jo så skuffet når de er tomme. Så selv om jeg kanskje ikke finner noe å bytte med, så hender det jeg legger igjen en eller to ting til neste cacher. Dette gjør jeg bare hvis cachen er i god stand, isbokser med hull i bunnen pleier jeg ikke å berike med bytteting…

Vi har også ting liggende i bilen, har enda ikke tatt steget og kjøpt en teleskopstige, men vi har en fiskestang liggende, som har vært i bruk maaaaange ganger. Den er utstyrt med en hjemmemekka tupp av ståltråd, perfekt til å få ned små rakkerbokser fra høye trær. Gaffateip, mini spade, sitteunderlag, verktøy av ymse slag, magnet, støvler, HODELYKTER…

Det er mye rart en cacher finner ut at en trenger 😉