Farvel, Adieu
Avreisedagen var kommet og vi samlet oss til en siste felles frokost på hotellet. Alle i salen kunne se de bedrøvede ansiktene til de staselige norrbaggarna, og hadde de kunnet snakke norsk hadde de garantert kommet bort og sagt oss noen gode og trøstende ord. Vi klarte ikke forlate Stockholm med en gang, så det ble en tur til spøkelsesparken først for å finne «Fifteen days of fame, and beyond» (GC7BA79) som er en nyere virtual, en whereigo ved navn «Spøkparken» (GC5P43F) og en helt vanlig tradisjonell som lå og slang i nærheten alikevel. Dette var siste gangen kreditkortet til Herr Simpsons luktet svidd parkering, og det er greit, synes vi har sponset Stockholm by med nok millioner SEK nå.
Vi fortsatte å lete etter «klynger» med cacher som hadde god variasjon, og vi følte vi måtte komme oss ett lite stykke på veien hjem, så neste stopp ble i Strängnäs. Der lå det en mystery, regular og virtuell oppe på en liten bakketopp. Parkering ble funnet ved gamlehjemmet hvor tanta til Rottum kanskje, kanskje ikke bodde på. Tanta lette vi lenge og vel etter oppe på Långberget. Men hun ble ikke funnet, så da måtte vi bare dra igjen med uforrettet sak. Bedre lykke neste gang! (Kjekt å ha ei tante i Sverige man leter etter når det skorter på parkeringen…)
Vi besøkte så flere av cachene til olle i skogen, flere av dem hadde fått en del favoritter og vi ville hoppe litt ut og inn av bil for å få med oss noen cacher. En av disse er så absolutt å anbefale: (GC55XAA) «Livat i holken». Drar du til dette området, så ta med deg stige og prøv deg på denne. Ikke vanskelig, bare skikkelig fin!!! Det finnes bildebevis på at prinsessa allernådigst gjorde litt arbeide her, men slikt blir regnet for spoilers, så de blir ikke lagt ut her.
Vi var også sultne på gamle cacher, særlig gamle og ensomme cacher! Så vi våget oss bort til en fra 2006 som ikke var funnet på to år. (GCYFEP) «Kick off challenge #2». Det var lite smilefjes og ensomme poeng å finne her, men da en figur kom bort til oss etter vi hadde lett en god stund uten hell, øynet vi håp om hjelp. Dessverre fikk vi lite ut av det, mannen visste kun at vi lette ved riktig sted, men hadde ingen annen informasjon til oss. PeHi prøvde å bestikke han med hjemmeplukket sopp, uten hell. Så det ble til et surt, blått fjes på kartet. 🙁 Vi satte oss inn i bilen igjen, og denne gangen for å prøve å nærme oss grensa litt mer.
Simpsons og Prinsessa hadde funnet ut at begge hadde funnet 97 earthcacher når vi pratet om statistikker på turen, og syntes derfor det ville vært artig å klare å finne nummer hundre på turen. Etter en lunsj/middag på en mongolsk restaurant i Eskilstuna, ble da Earthcache #100 logget! Hurra! Hurra! Hurra!
Etter å ha funnet og logget en reverse whereigo i samme by, ble det bestemt å fortsette innspurten mot Nårje. En virtuell i Ørebro var neste på skjema, en vi hoppet over på vei mot Stockholm på Torsdag. Det ble en rask «hit and run», da vi kunne kjøre helt bort til stedet og det kun var å ta bilde. Det ble roligere og roligere i bilen, ikke en gang soppen til PeHi klarte å piffe oss opp, og når vi ankom Karlstad var det EN cache igjen vi måtte ta. Det var en 4,5/4,5 som var blitt løst, og med litt samarbeid ble den også logget! (GC4FJVV)
Kort fortalt så har vi kjørt … mil, betalt 23 millioner SEK i parkering, funnet over 100 cacher, plukket sopp, funnet Sveriges eldste aktive geocache, fått oss en offisiell hoffnarr, ledd på oss brokk, hatt baksetekonserter og spist mat fra alle verdens hjørner.
Tror alle sammen var veldig fornøyd med turen, og at det frister med ny fellestur til neste år!
